Swakopmund

Søndag kveld kom taxi-Peter innom med en sjåfør og bilen vi skulle kjøre med til Swakopmund. Dessverre var det kun syv seter i bilen, og med sjåføren var vi åtte. Så løsningen ble at jeg og Kristoffer skulle kjøre bilen selv. Så mandag morgen satt vi oss i bilen og begynte å kjøre sørover. Turen gikk veldig bra, selv om veiene her er helt rette og utrolig kjedelige å kjøre på. Etter nesten syv timer i bilen var vi endelig framme på Skeleton Beach Backpackers.

Swakopmund

Tirsdag morgen ble vi hentet der vi bodde av to menn. De kjørte oss langt ut i ørkenen, hvor vi skulle hoppe i fallskjerm!! Det er absolutt det skumleste og råeste jeg noen gang har gjort i hele mitt liv! Vi ble satt to og to opp i et lite fly, fløyet opp til 10000 fots høyde og ble bokstavligtalt dyttet ut av flyet. Følelsen av å dette ned fra et fly i fritt fall kan ikke beskrives engang, det må bare oppleves! Og etter at fallskjermen ble løsnet, var det bare å sitte i lufta og sveve over både ørken og hav :)

Meg og Kristoffer høyt oppe i lufta

 

En fornøyd gjeng etter en fantastisk opplevelse

 

Onsdagen kjørte vi firhjuling på sanddyner. Vi kjørte på rekke etter guiden langt inn i ørkenen. Det var veldig gøy, men det skulle gjerne gått litt fortere. Ingenting kan sammenlignes med hoppet dagen før, uansett.

 

Kristoffer, Neha, Nina Therese og Ida på toppen av en sanddyne

 

 

 

Torsdag kjørte vi hjem igjen, og veiene var like kjedelige nå som da vi kjørte til. Det morsomste som skjedde, var at det plutselig stod en gigantisk gribb midt i veien.

(Bilder av gribben er lånt av Kristoffer)

 

Vi hadde en kjempe bra tur til Swakopmund! Det er en veldig fin by, selv om det blåser mye på grunn av havet, så det er litt kjølig der. Det er mye forskjellig å gjøre der, og en by som bør oppleves!

 

Disse koste seg på stranda når vi skulle dra hjem

Independence Day

 

21. mars var det 23 år siden Namibia ble frigjort fra Sør-Afrika, og det fikk vi være med å feire på mange forskjellige måter. Onsdag 20. mars feira vi med alle elevene og lærerne på skolen. Elevene fikk gå i egne klær, og lærerne hadde pynta seg med nasjonaldrakter. Det var taler, sang og dans. Og jeg og Linn måtte til og med stå å synge «Norge i rødt, hvitt og blått» foran alle.

Elevene på Tsumeb English Medium primary school

Rektoren holder tale

Elever som opptrådde. De dansa også på den store markeringen på søndagen.

(Bildet ville ikke stå riktig vei)

Torsdagen, på selve frigjøringsdagen, var det ingen spesiell feiring i byen. Det er fordi dagen alltid feires stort i èn by hvert år, og siden mange da drar dit, er det ikke så mye folk igjen til å feire i hver enkelt by. Derfor feires den på søndagen i stedet. Men vi feira den selv, med champagnefrokost, muffins til lunsj, grilling og glowstickparty med noen av førskolestudentene på kvelden.

Champagnefrokost

Kristin og mine fantastiske muffinser


Pynta meg til festen :)

Søndag 24.mars feira vi dagen sammen med hele Tsumeb. Både ordføreren i byen og statsministeren var der, og det var taler, musikk, og noen elever som sang og dansa. Vi måtte også frem og synge «Norge i rødt, hvitt og blått» foran alle og Kristoffer hold en liten tale til statsministeren før vi ga han en gave. Etter markeringen var ferdig, dro vi på middag med statsministeren. Vi hadde til og med vært og henta de skreddersydde nasjonaldraktene våre dagen før, så alle var kledd som owamboere. Det var en veldig koselig feiring. Dessverre gikk kameraet mitt tom for batteri midt utti sermonien.

Hele folkemengden danser

Statsministeren danser også

Hele gjengen samlet i sine fine drakter

De siste dagene

Det har skjedd veldig mye de siste dagene. På fredag stod jeg og Linn opp tidlig for å dra på skolen og se på elevene i en tredjeklasse komme med nasjonaldraktene sine og synge og danse for oss. Det var veldig gøy å se, selv om ikke alle elevene møtte opp med drakter. De var kjempe flinke, og det var gøy å se forskjellene på folkegruppene.

 

 

I helga har vi også hatt besøk av bachelorveilederene våre fra Norge, så det har vært litt oppegg med dem både fredag og lørdag. Lørdag kveld feira vi bursdagen til Mette, en av førskolestudentene, og da var vi på Dros og spiste og så på fotballkamp. Etterpå dro vi ut på «byen». Det var litt spesielt, men veldig gøy!!

Skyssen vår lørdagskveld

(Bildet lånt av Line)

 

Som etterhvert ble stappfull

(Bildet lånt av Ida)

(Bildet lånt av Ida)

På søndagen dro Ida, Tarjei, Linn og jeg til Kuwukiland (slummen i Tsumeb) sammen med Peter, taxisjåføren vår. Han viste oss litt rundt og vi fikk komme inn til en han kjenner og se hvordan de bodde. Det er utrolig å se de store forskjellene, for det er bare en vei som skiller det store, rike nabolaget fra den fattige delen. Det er over 10000 personer som bor i Kuwukiland, og de har hverken strøm eller vann. Det var veldig mange inntrykk på engang..

 



 

Nydelige brødre

 

...som bodde i dette huset

 

...og som sov her, med mange andre

Og her sover resten av familien

 

I går kom det en delegasjon fra Elverum, så vi ble invitert med på kulturell middag. Der fikk vi god mat og afrikansk underholdning, det var en koselig kveld.

Nå er det bifftirsdag med Ida :)

Roadtrip til Victoria Falls

Søndag morgen satt Kristin, Nina Therese, Maria og jeg oss i leiebilen og begynte å kjøre mot Victoria Falls. Turen en vei er på over 100 mil, så vi kjørte omtrent halvveis før vi stoppa og sov en natt på veien oppover. Vi sov på Ngepi Camp, som ligger i begynnelsen av Caprivi Strip. Her skulle vi sove i bush huts, som vi skjønte når vi kom dit at var stråhytter uten fire vegger. Et veldig stilig sted, men etter vi hadde lagt oss begynte vi å høre en slags grynting utenfor hytta. Det lever både krokodiller og flodhester i elva like ved hyttene, så vi er ganske sikre på at lyden vi hørte var en flodhest.

 

Klare for mange timer i bil

Nina Therese og mitt sitt "rom"

En av doene på Ngepi, begge pilene fører til...

...disse doene

Og selvfølgelig hadde de et svømmebasseng der (dere ser det i bakgrunnen)

 

 

På veien oppover fantes det veldig lite vanlig hus, for det meste bare hytter av strå og leire. Og i tillegg til kuer, geiter, esler og masse mennesker langs (og i) veien, så vi også elefanter, bavianer, vortesvin og mange andre dyr.

Vi ble ganske hysteriske når vi så det skiltet her, og så febrilsk etter elefanter hele veien

Synet som møtte oss i det vi kom inn i Botzwana

Pumbaer og bavianer

 

 

Vi måtte gjennom Botswana for å komme inn i Zimbabwe. Og etter mange timer i bil, alt for lang tid på alle grensekontrollene, bare rette strekninger og litt kjøring i mørket var vi endelig framme i Victoria Falls. Her bodde vi på et kjempe koselig backpackersted.

For at vi ikke skulle ta med oss sykdommer inn i Botzwana måtte vi presse alle skoene våre på det våte, møkkete teppet her...

...og kjøre gjennom den vanndammen her. -Spesielt!

Dette møtte oss over grensa til Zimbabwe, noe som gjorde oss litt skeptiske fordi vi måtte kjøre en stund i mørket

 

På turen har jeg både klappa og gått tur med løver, ridd på elefanter, vært på sunset cruise, spilt bort penger på casino og selvfølgelig vært og sett på fossen.

Victoria Falls

Flodhester på sunset cruiset

Denne lille krabaten fulgte etter oss en stund i båten

 

 

På vei hjem kjørte vi rundt 70 mil før vi stoppa i Rundu for å sove, og endelig hadde vi dør på badet igjen. Siste dagen hadde vi ikke så langt igjen før vi var hjemme, men fordi det er ganske langt mellom hver bensinstasjon måtte vi kjøre ca. 10 mil ekstra fordi vi måtte snu for å fylle bensin. Da måtte vi jo selvfølgelig også kjøpe med litt kald drikke til politifolka som stod og hadde kontroll :)

Selvom jeg har hatt en kjempe bra tur, så var det veldig godt å komme hjem igjen!